Denne oppskriften glemmer du ikke, så slipper du å søke den opp neste gang. 🙂 Oppskriften er til 1 person men den kan dobles så mange ganger du vil uten at forholdet mellom ingrediensene endres. Lag den i to omganger om du vil 6-doble eller mer. Huskeregelen er 1,1,1,1 og 2.
Til 1 person: 1 egg, 1 ss. sukker, 1 dl. hvetemel og så 2 dl helmelk. Om du ikke har helmelk, men lett eller skummet så liker jeg å tilsette litt smeltet smør i røren. Vi holder oss fremdeles til regelen og tilsetter 1 ss. smør til skummetmelk og 1 ts. smør om du bruker lettmelk.
Lage pannekakerøre
Begynn med å ha hvetemelet i en bolle. Fram med noe å røre med og tilsett forsiktig ca halvparten av melken mens du rører. Når halvparten av melken er tilsatt rører du kraftig i 20 sekunder og sjekker at blandingen er helt glatt og uten klumper. Er den ikke det må du røre litt til. Er den glatt tilsetter du resten av melken under omrøring. Ha oppi ett egg og 1 ss sukker. Rør og la stå i minst 20 minutter før du begynner å steke.
Steke pannekaker
Ha på middels varme (trinn 4-5 på platen) 1 ts. smør i pannen, la det smelte og ha oppi røre. Vend på pannen før røren begynner å stivne slik at hele pannen blir dekket jevnest mulig. Hvor mye pannekakerøre? Kommer an på størrelsen på pannen og hvor tykk du liker pannekakene dine, men om du vil ha ett mål så foreslår jeg 0,5 dl.
Stek til «oppsiden» stivner før du prøver å snu den og stek omtrent like lenge på andre siden. Juster evt. temperaturen før du lager neste pannekake. Blir det mørke flekker på pannekaken er temperaturen for høy. Blir den gyldenbrun er det passe.
Pannekake, passe stekt
Steker du endel pannekaker så lønner det seg å investere i en pannekakepanne. Litt lavere kanter gjør det enklere å snu dem. Det er lite slitasje på en pannekakepanne om du bare bruker den til pannekaker, så du trenger ikke å legge mye penger i den. Selv kjøpte jeg en på Europris for en 50lapp og den har jeg brukt lenge. Det er flere grunner til at det er lite slitasje. Bruk redskaper i «plast» så blir det ikke riper. Det er lite brå temperaturskifter. Du trenger ikke å ha den veldig varm og du trenger knapt å vaske den, bare tørk av den etter bruk.
En billig og god pannekakepanne
Variasjoner over oppskrift på pannekaker
Du trenger ikke ha sukker i, du kan bruke halvparten eller du kan bruke andre søtningsstoffer.
En ting som jeg pleier å gjøre er å piske egg og sukker i en bolle for seg selv og blande det med mel/melkeblandingen like før jeg begynner å steke (mel og melk bør alikevel stå og svelle i 20 minutter). Da får du luft inn i røren og pannekakene blir luftige og litt tykkere.
Vil du ta det i en mer dessertaktig retning kan du tilsette vaniljesukker, 1/2 ts pr. egg. Eller du kan tilsette mandeldråper eller krydder, litt kardemomme f.eks. eller kanel.
Litt sesamfrø gir en spennende sprø konsistens og også litt smak.
Zest fra lime eller sitron og litt sitronsaft gir en frisk sitrussmak.
Grov pannekake
Vil du ha grove pannekaker kan du bytte ut noe av hvetemelet med sammalt hvete, grov.
Holdbarhet pannekakerøre
Holdbarheten på ferdigmixet pannekakerøre er først og fremst avhengig av hvor fersk melken er. Har melken god holdbarhet er det ikke noe problem å ha den i kjøleskapet, i en tett beholde i 4 dager. Den kan også fryses men det er lite tid å spare på det. Det går kjapt å lage en ny pannekakerøre.
Pannekaker uten melk
Det går helt fint å bruke kokosmelk fra box i pannekaker. Også for oss som ikke har noen allergier, og bare vil variere litt på smaken. Bruk samme mengde som med melk. Har den «stivnet» lønner det seg å varme den opp til 40-50 grader før du blander den med melet. Mandelmelk går også fint.
Ved å ta avleggere fra basilikumpotten din og etterhvert avleggere av avleggerene kan du gjøre den om til hundrevis uten at det koster deg mer enn du evt. betaler for jorden og de tomme pottene.
Det er ypperlig som gave, de blir mye kraftigere enn de tynne «engangsurtene» du får på en dagligvarebutikk. Om du gir bort så be vennene dine om å ta vare på de tomme pottene om plantene dør hos dem. Tomme potter vasker du godt og bruker litt klor eller svovel i vannet slik at du tar knekken på evt. smitte.
Siden ett bilde sier mer en tusen ord eller noe sånt har jeg illustrert fremgangsmåten med bilder med en liten forklaring til hvert bilde.
Stilken i midten er grei å ta stikling fra. Det er to gode blader nederst slik at den sannsynligvis overlever og gir nye skudd. Deretter en litt lang stilk før neste blad kommer. Klipp denne 1 cm over det nederste bladparet.
Slik ser avleggeren som jeg klippet av ut. Har du bruk for basilikum der og da kan du klippe av toppen. Ellers lar du den bar være på.
Nå skal stiklingen som ble klippet av stå i vann i 10 til 14 dager slik at det begynner å dannes røtter. Jeg synes det er praktisk å bruke øl eller brusbokser som jeg fyller helt opp med vann til dette. Da «hviler» selve bladverket på kanten slik at det ikke kommer nedi vannet samtidig som hele stilken står i vann. Dessuten er selve hullet så lite at det er lite fordamping og du slipper å etterfylle (kommer litt an på temperaturen i rommet, sjekk etter en ukes tid). De kan godt stå under ett plantelys
Her har stilken stått i vann i 14 dagers tid og det begynner å dannes røtter. Hvis du kjenner på den med fingertuppen kjenner du at den er «knudrete». Da er den klar til å plantes.
Her gjør jeg klar en potte til å plante avleggerene i. Jeg begynner med 4-5 vinkorker som jeg har kuttet litt opp. Dette er for at røttene skal få luft nedenfra. Du kan også bruke lecakuler eller småstein, men jeg bruker kork fordi de suger til seg litt vann som fungerer som en reserve om du glemmer å vanne en dag eller to.
Over korkene legger jeg ei «fille». Her en bit av en utslitt bomullskjorte. Mest for å skille mold og kork. Ikke bruk for tettvevd stoff og ikke legg den dobbelt. Røttene skal klare å trenge gjennom etterhvert.
Her har jeg fylt opp potten med blomsterjord og stukket to hull som er så dype at stiklingene «bunner» uten at de nederste bladene kommer i kontakt med jord. Press jorda lett inntil stilkene og vann. Ikke på jorda, men sett det hele i en dyp skål/potte og tøm vann oppi til vannet står ca 1 cm over høyden på korken. Som du ser har jeg laget plass til to, men du må gjerne ha 3 eller 4 i en potte som er 10 cm i diameter som denne er.
Her har stiklingen stått i jord i 2 dager. Og de ser ut til å klare seg fint. Sett dem i en lun og sørvendt vinduskarm eller bruk ett plantelys. Og la dem stå i ca 14 dager, da kan du begynne å høste forsiktig av dem.
Her har basilikumen stått i jord i vinduskarmen i ca 14 dager og den gror godt. Den er ørlite blek, men det er i oktober og jeg har ikke supplert med kunstig lys. Nå høster jeg de to øverste bladsettene, da setter den ny skudd, og så vil jeg gjødsle litt (Substral f.eks. bland 1/2 kork i en halvannenliter brusflaske og vann fra denne) og setter også på ett plantelys. Gi dem 14 dager til så kan du ta avleggere av denne igjen og slik kan du fortsette til du får så mye basilikum som du klarer å spise, og gi bort 🙂
Ingredienser: -7 dl. hvetemel -2,5 dl. lunkent vann -1-2 ss olje -1 liten ts. salt -1 liten ts. sukker -1/3 pose tørrgjær.
Bland hvetemel, salt, sukker og gjær i en bakebolle. Ha i vann og olje og elt det en ti minutters tid. Strekk plastfilm over bollen, evt legg over ett rent kjøkkenhåndkle. La det stå og heve ettpar timer i romtemperatur, til deigen er iallefall doblet i størrelse. (denne tiden varierer litt med temperatur, hvor varmt vannet du hadde oppi var og faktisk også litt på hvor fersk gjæren er)
Når den har doblet seg elter du litt igjen. Del deigen i fire og lag fire runde «boller». Legg på ett brett, ha over ett kjøkkenhåndkle og la det heve en times tid til.
Sett stekeovnen på 250 grader, selv om du har pizzafunksjon eller pizzaovn, skal du ikke ha full guff nå altså. Ha litt mel på bordet og begynn å kjevle ut ett av de fire emnene. De skal kjevles så tynne at diameteren blir 26-28 cm, så frem med linjalen. Ha bakepapir på en stekeplate og legg pizzabunnen på og «prikk» den med en gaffel. Når du prikker den blir overflaten «punktert» og den vil heve mindre. Jeg liker å ha en ring rundt på ca 1 cm hvor jeg ikke prikker. Da vil den heve her og om fyllet er litt flytende vil det ikke renne over den kanten som dannes.
Har du ikke pizzakjevle? Jeg liker dette. D.v.s. jeg har ikke akkurat dette, men ett som ligner. Det er litt tyngde i det da klarer du å kjevle med ett jevnere press. Det er glatt og det er såpass pent at det kan stå framme på en hylle
«Halvstekt» pizzabunn
Få denne inn i stekeovnen før du begynner å kjevle neste. Den skal steke i 3 minutter. Den er selvfølgelig ikke ferdigstekt på 3 minutter, men den du får en halvstekt «stiv» pizzabunn som kan fryses og det er også lettere å ha på fyll når det er litt hold i bunnen. Legg de halvsteke pizzabunnene på en rist, ikke direkte på benken da vil de slå seg. Legg de heller ikke direkte oppå hverandre. Skal du ikke bruke dem samme dag så frys dem-
Disse pizzabunnene er tynne så ikke «overless» dem med fyll. Steketid kommer an på hvor varm oven din blir, og om du har pizzastein og de blir best på full guff. Jeg har stekeovn med pizzafunksjon og den blir 300 grader. Da er den ferdig på mellom 3 og 4 minutter (gløtt på døren etter 3 minutter for det går fryktelig fort når den begynner å bli brun). I vanlig stekeovn, 250 grader går det 5-7 minutter og i en god pizzaovn tar det bare 2-3 minutter.
Bildet viser en ferdig pizza. Fyll. En boks hakkede tomater, ett fedd hvitløk, 1 løk, 2 gulrøtter, 1/2 buljongterning, 1 dl. vann, 1/2 pakke kjøttdeig, 1 ts. Worchestersaus. Stek kjøttdeigen og grønnsaken. Tilsett tomater, vann, buljong, Worchestersaus, kok inn. Smør på og ha på ost
Litt om ingrediensene. Du kan godt bytte litt av hvetemelet med en grovere type. Jeg har ikke byttet ut mer enn 2 dl, men det går sikkert an å å bytte ut mer. Oppskriften inneholder litt sukker, men ikke mer enn det som gjæren forbruker under hevingen så deigen blir ikke søt. Men det kan kuttes helt ut. Av olje bruker jeg det jeg har og kjenner strengt tatt ikke forskjell på en billig raps eller olivenolje. Noe av vannet kan byttes ut med øl. Jeg synes ikke det er verdt å åpne en flaske øl for å ha i deigen, men om du uansett tar deg en flaske, prøv med 1 dl i deigen.
Hvis du synes det er enklere å dele gjærpakken i 2 så er ikke det noe problem. Du kan også bruke 1/3 eller 1/2 pakke ferskgjær
Hvordan bruke Hindu pepperkvern flere ganger? Engangs krydderkverner fra Hindu (og andre merker) er pepperkverner av helt ok kvalitet som gir veldig mye for pengene. De er billige, i riktig størrelser og alt er av plast så det er ikke noe problem å vaske dem. Problemet er å åpne dem slik at du får fylt på nytt krydder.
Det er slett ikke vanskelig, det eneste du trenger for å få det til er en liten spiss «dings». Jeg bruker her en «skalldyrpinne», men du kan også bruke ett lite, flatt, skrujern, og du får det vel også til med en tannpirker vil jeg tro.
Når du prøver å skru av lokket, så snurrer den øverste delen fritt, så du klarer ikke å skru det av, det bare går rundt. For å få det av må du «feste» den øverste delen som sviver fritt til den underste, som er skrudd fast til selve krydderglasset. Og det er her den lille krabbegaffelen blir nyttig
Hvis du ser kvernen ovenfra, så ser du to sett hull. Den ene raden med hull over den andre. Med det nederste eller innerste litt nærmere midten av kvernen. Hvis du klarer å lirke ett redskap, som nevnt en krabbegaffel gjennom begge hullene «låser» du den øverste delen av kvernen til den nederste og det går lett å skru av lokket.
Bildene viser: 1 redskapet jeg brukte. 2) Kvernen sett ovenfra. 3) Hvordan gaffelen skal plasseres litt på skrå innover mot midten og 4) kvernen er åpen. Bildene er klikkbare og har høy oppløsning for detaljer
–
Så er det bare å skylle av lokket, evt. børste det rent med en børste og la det lufttørke en times tid. (Jeg bruker en tannbørste til slike «småjobber» på kjøkkenet. Bare la den få en runde i oppvaskmaskinen av og til)
Fyll ønsket krydder på kvernen. Stikk krabbegaffelen eller skrujernet gjennom de to hullene igjen og skru fast.
Du kan selvfølgelig kjøpe en refillpose med det krydderet som opprinnelig var på kvernen, men dette er også en billig måte å sikre seg billige krydderverner på og du kan bruke dem til å male dine egne krydderblandinger eller du kan lage diverse urtesalt. Med ramsløk, selleri, sitron, rosmarin, oregano eller andre urter, eller en blanding av to eller flere av disse.
Til oppstykket fjørfe brukes ofte samme marinader som til svin. Sitron og lys soyasaus er to ingredienser som passer godt til kylling og kalkun.
Fugl er som regel mørt, du trenger derfor ikke å la kjøttet ligge i dagevis i marinaden. Til helstekt fugl holder det å gni inn skinnet en times tid før. Pass på å øse marinaden over brystet med jevne mellomrom mens det steker, slik at det ikke tørker ut. (Bruk den «kraften» som samler seg i langpannen under fuglen til dette) Vil du spare tid og få jevnere marinering, kan du bruke en marinadesprøyte til å sprøyte marinade inn mot midten av kjøttet Les videre →
Vanne ut svineknoke Både røykt og salt svineknoke bør vannes ut før bruk. Alternativet er å skylle den under rennende vann, koke opp, koke ett kvarter og tømme ut vannet.
Bare la den ligge i rikelig kaldt vann i 6-7 timer og «maser» ut evt. blodrand om du ser det. Hvor salt en svineknoke er varierer fra produsent til produsent og også fra ulike partier, så noen ganger blir resultatet for lite salt når du vanner den ut så lenge. Men om du ikke vanner den skikkelig ut og det blir for salt så er middagen ødelagt. Blir det for tamt, kan du salte retten før servering
Koke svinekoke, koketid
Det viktigste når det gjelder koking av svineknoke er at den faktisk ikke skal koke, men trekke, like under kokepunktet. Da får du langtidskokt svineknoke. Jeg synes det er enklest å gjøre i stekeovn. Sett ovnen på 95 grader og der skal det stå lenge, bruk gjerne en koketid på 4 timer. Da blir kjøttet så mørt som det kan bli og en del gelatin/kollagen fra benet blir frigjort sammen med en del mineraler. Det både smaker godt og er sunt.
Fremgangsmåte:
Fyll opp en gryte som tåler å stå i stekeovn, med vann så knoken er godt dekket, (svoren «blåser» seg litt opp så ha vann en 2-3 cm over knoken. Kok opp la det koke ettpar minutter før du skummer av. Istedenfor å skumme av kan du tømme ut vannet og ha oppi friskt vann.
Ha oppi ett par laurbærblad. Legg på lokk og sett i ovn i 4 timer. Det kan godt stå en halvtime til og kjølne i kraften før du tar opp kjøttet. Det er ikke noen forskjell på koketid på salt eller røkt svineknoke. «Skrell» av svoren og plukk kjøttet av benet. Ta vare på kraften/kokevannet.
Ferdigkokt knoke
Kjøttet fra en renplukket, stor knoke
–
Svoren kan du faktisk «crispe» opp under grillen i stekeovnen og spise det til en flaske øl f.eks.
«Fleskesvor». Grillet svor fra salt svinekoke. Med pepper
Om du vil ta vare på alt kan du også øse ut det fettet som legger seg i bunnen på formen som du steker svoren i. Det kan du bruke til å steke f.eks. løk eller sopp i senere. Eller om du lager ertesuppe og serverer den med pannekaker, så kan du steke pannekakene i dette fettet.
( Om du koker det dagen før og lar det stå i kjøleskapet natten over vil du også kunne fjerne en del fett som legger seg på toppen.) Når jeg koker knoken dagen før jeg skal bruke den pleier jeg å å rense den før jeg har den i kjøleskapet. La den kjølne i romtemperatur rundt en halvtime først. Det er mye lettere å få av svoren på den måten enn om du venter til neste dag da fett og gelatin har stivnet. Da må du nesten varme den opp for å få det til. Kjøttet har jeg på en tallerken og strekker plastfolie over. Det blir bedre om du lar det ligge i kokekraften, men den skal du gjerne koke grønnsaker i og det er heller ikke alltid mengden kraft stemmer med væske du skal bruke i oppskriften. Derfor oppbevarer jeg kraft og kjøtt hver for seg.
Fikk ett tips om å ha det renskede kjøttet i en liten bolle og ha kraft over slik at det akkurat er dekket og ta vare på resten i en annen beholder, og det vil jo fungere.
Merk at kraften ser noe «uappetittelig» ut når den har stått i kjøleskapet. Det kommer av godsakene som har trukket ut av beinet når den har blitt kokt. Kraften blir fin igjen straks den nærmer seg kokepunktet.
Salt eller røkt svineknoke?
Selvfølgelig er det personlig smak som avgjør her, pluss hva du vil bruke den til. Jeg foretrekker f.eks. røkt knoke til ertesuppe og salt til suppe med «asiatiske smaker». Skal jeg lage betasuppe eller lapskaus velger jeg etter ha jeg har lyst på der og da.
Har du ikke prøvd svineknoke før vil jeg anbefale å begynne med salt, med mindre du ikke i utgangspunktet har en forkjærlighet for røkt kjøtt.
Du kan også koke salt og røkt svineknoke i sammen. En knoke holder til 3-4 personer, alt etter hvor mye grønnsaker du bruker, om du f.eks. bruker pølse i lapskausen og hvor storspiste dere er. Skal du koke til 4-5 eller flere og koker to knoker, vil jeg anbefale å koke salt og røkt svineknoke sammen, det gir en ekstra dimensjon til middagen.
Stekt svineknoke, knoke på grill
Langtidsstekt griseknoke blir veldig mørt og kan strimles som pulled pork, men det kan også bli veldig salt om du ikke gjør det riktig. Når du koker svineknoker i vann ender jo en god del av saltet i kokevannet, mens i en som stekes blir saltet bare mer konsentrert når vannet i knoken fordamper. Bruk derfor helst fersk svineknoke som du salter lett selv (i ikke altfor sterk saltlake i ett døgn). Om du bruker ferdig saltet knoke må den vannes ekstra godt ut. Minst ett døgn, Eller skift vann, tre-fire ganger om du bare har sjansen til å vanne den ut noen timer.
Når du steker svineknoke i ovn setter du på ovnen på 250 grader. Skikkelig varme for å få stekeprosessen i gang. Ha knoken i en ovnspanne eller ildfast form med en dl. vann eller rødvin og gjerne hvitløk, chilli, ingefær og eller urter for å sette smak. Jeg pleier å ha på lokk eller har folie over som jeg tar av etter halve tiden, men det er valgfritt. Straks du setter den inne skrur du ned ovnen til 85-95 grader. Steketiden varierer litt med størrelsen men alle ovnstermostater er heller ikke like. Hos meg tar det omtrent 8 timer på 85 grader og 5 timer på 95 grader.
Du kan godt koke opp svineknoke først om du vil langtidssteke den. Da tømmer du ut litt «grums» med kokevannet og den blir fortere gjennomvarm, så sparer du litt tid. Ikke kok den mer enn 2-3 minutter før du heller av vannet.
Svineknoke oppskrift lapskaus betasuppe
Grønnsaker til betasuppe, lapskaus
Bildet viser omtrent hvor mye grønnsaker jeg bruker til en knoke, til 3 personer, når jeg lager lapskaus eller betasuppe. Bildet viser rødløk, vanlig løk, poteter, gulrot og kålrot. Det kan selvfølgelig varieres. En av løkene kan erstattes med purreløk. Du kan bruke knutekål, sellerirot eller nepe og ta bort en gulrot eller potet. Har du oppi to kjøttpølser i biter blir det plutselig nok til 4 personer.
Fremgangsmåten er å skjære det i terninger/biter på halvannen til to cm og koke det i kokevannet som du har kokt knokene i til det er mørt, og deretter tilsette det opprenskede kjøttet. Smak på kraften før du begynner hvis den ikke er altfor salt kan du koke den litt inn på forhånd, da blir smaken enda rikere. Om du smaker på kraften og den kjennes litt for salt så ta med i beregningen at grønnsakene og spesielt poteter «stjeler» salt fra kraften og den kommer ikke til å være like salt når den er ferdig.
Betasuppe med svineknoke, rotgrønnsaker, en klatt rømme og masse pepper
Asiatisk variant av suppe med svineknoke
Jeg har nevnt at jeg også lager svineknoke med asiatiske smaker. Da sløyfer jeg potetene (beholder av og til en fordi den jevner suppen) og erstatter dem med sitrongress, ingefær, chilli, hvitløk, vannkastanjer og evt. urter på toppen. I tillegg bruker jeg litt chillisaus og eddik, evt. risvineddik.
Det er også fristende å bruke fishsauce, soyasaus eller oystersauce i en asiatisk suppe på svineknoke men de er alle salte så smak evt. til like før servering.
Oppskrift svineknoke med løksaus
Til løksaus bruker du kokekraft, løk og hvetemel.
Hakk opp løk. Beregn ca 50 gram pr. person, det er ca en halv liten til middels stor løk. Ha litt fett i en gryte. Du kan bruke smør, men har du skummet fett av kraften kan du bruke det. (ca 1 ss. fett per person)
Stek lett mens du rører. Løken skal ikke bli brun i det hele tatt men litt blank og gjennomsiktig. Strø over mel. 1 toppet spiseskje pr. 2 personer, rør det inn i løken og spe med kraft begynn med 1 dl. pr. person.
Kok opp og juster tykkelsen etterhvert. Kok i minst 5 minutter. Om du siler fra løken eller lar den være med i sausen velger du selv.
Bruker du løk i saus kan det også være godt med eddik, men vær forsiktig, max 1 ts. rødvinseddik eller sherryeddik pr. person.
Knoke med løksaus
Serveres med poteter og kokte rotgrønnsaker, evt. rotmos. Jeg pleier å varme kjøttet i sausen til slutt.
En ting som er lurt, enten du server rotgrønnsakene «hele» eller som mos er å koke dem i kokekraften fra kjøttet, koke dem uten lokk og bruke samme kraften til saus til slutt. Da vil grønnsakene smake bedre, sausen vil bli bedre fordi den også vil inneholde grønnsakskraft, og sausen vil også smake bedre fordi kraften koker litt inn og blir mer konsentrert.
Svineknoke til komle
Svineknoke kan også brukes til komle, raspeball, kompe, klubb eller hva du velger å kalle det. Kok svineknoke, eller rettere sagt trekk den som beskrevet over, ta opp kjøttet og trekk komler og grønnsaker i kokevannet fra knoken. Har du ikke «dott» (ister/komlefett) kan du skjære opp svoren fra den kokte knoken og «dyttet» det inn i komlene.
Jeg synes kraften til raspeball blir ekstra god når jeg bruker en blanding av lam og svin. Bare husk på at siden lammet er i mindre biter, så trenger de ikke like lang trekketid som en knoke. La knoken trekke en til halvannen time før du har lammekjøttet oppi. Og du kraften blir ekstra god om du bruker pinnekjøtt i tillegg. Pinnekjøtt pleier å komme til tilbud etter jul og da kjøper jeg inn og fryser ned i små porsjoner. Du trenger bare en til to biter pr, person for å få ekstra god kraft, men er du glad i pinnekjøtt, kan du selvsagt bruke mer.
Oppskrift på selve komlene får vente til en annen gang, men jeg må innrømme at jeg oftere og oftere bruker «komlemel» fra Stangeland (lenken er ikke sponset, jeg bare liker produktet 🙂 ) «Hjemmelaget» komle blir nok litt bedre, men jeg har funnet ut at god kraft er viktigere enn om komlen er laget av kokte poteter eller av pulver, så prøv Stangeland, det er mye enklere
Det florerer med råd angående mose i plen og hvordan du blir kvitt den. Og du har sikkert sett at rådene faktisk kan være motstridende. Folk ser hva som virker i deres plen og gir råd utifra det, men ingen plener er like så det er slett ikke sikkert at det virker hos deg.
Jeg skal ta for meg to eksempler bare for å illustrere at ett råd som passer for en pleneier ikke nødvendigvis er riktig for en annen. 1) Kalk anbefales ofte. Kalk er alkalisk og hever PHen i jorda. Mose liker sur jord og derfor kan kalk redusere mosen. Mange har hatt suksess med å tilsette kalk og det har blitt noe som ofte anbefales. Problemet er bare at mose også trives i alkalisk jord. Så om jorden din er alkalisk så vil kalk bare forsterke problemet. Ideelt sett skal PH i jord som brukes til plen ligge på 5.0 til 6.5. Du får kjøpt billige måler for jord-ph, som denne (ikke er den testet og jeg har heller ikke handlet fra denne butikken etter at mva reglene ble endret 1 april). Merk deg at om du måler jorda og finner ut at du har for høy PH så er det ikke sikkert at du trenger å bruke eddik e.l. for å senke PHen. Vanligvis vil PH synke naturlig over tid så mål igjen om ett halvår og om ett år for å se hvilken vei det går.
2)Næringsrik vs. «skrinn» jord. To andre råd som ofte gis er gjødsel eller sand. Igjen på en måte motstridende. Sand er det «skrinneste» materiale du kan anlegge plen på. Litt mineraler men veldig lite næring iform av nitrogen fosfat etc. Mens gjødsel er næringsrikt så det holder. Da handler det igjen om hvilket utgangspunkt du har. Har du «feit» jord med mye humus lønner det seg å frese inn sand (jeg kommer tilbake til hvordan) og har du sandholdig og/eller skrinn jord lønner det seg å gjødsle godt. Det lønner seg derfor å kartlegge hvilken jordtype du har og hvor sur den er før du går videre.
Men det er en ting du kan gjøre og som hjelper uansett hvilken jordtype du har. Det er å bruke plenen mer. Mose liker ikke å bli tråkket på og revet i og det er grunnen til at det vanligvis vil være veldig lite mose på en fotballbane. Så send ut ungene med ball og fotballsko og du må gjerne oppmuntre til sugende sklitaklnger. 🙂
Siden mose rett og slett ille liker å bli rotet med, har mange hatt suksess, og redusert mosebestanden kraftig med en robotklipper som går og «tygger» på plenen mye oftere enn du vanligvis klipper plenen manuelt. Jeg vil ikke i utgangspunktet anbefale noen å legge 10.000,- i en robotklipper bare for å bli kvitt mose, men om du uansett planlegger å kjøpe en kan du prøve, og se det an før du treffer andre tiltak. Se utvalg av robotgressklippere
Fjerne mose i plen med plenlufter Mekaniske plenlufter (elektrisk, batteri eller bensin) kan grovt deles inn i to typer. Begge har en slags trommel som roterer men den ene typen har faste kniver (en vertikalskjærer) som skjærer 1-2 cm ned i jorda mens den andre typen har mykere fjærer virker mer som en plenrive på steroider og river i mosen.
Typen med fjærer er gjerne litt billigere men jeg foretrekker allikevel typen med kniv og jeg skal kjapt forklare hvorfor. Over tid har røttene til plengresset en tendens til å spre seg utover, horisontalt, like under overflaten istedenfor å gå dypt nedover i jorda. Dette gjelder spesielt om du vanner plenen ofte og lite (ikke gir en skikkelig rotbløyte). Da vil røttene på gresset spre seg utover fordi de ikke trenger å bruke energi på å sette røtter nedover. Røttene vil etterhvert legge seg på overflaten på jorden (det kan du enkelt sjekke). Det kveler gresset og de døde røttene er også næring for mose.
Om du bruker en plenlufter med kniv, eller en vertikalskjærer om du vil, kutter du de horisontale røttene og «sjokkerer» gresset, det setter vertikale røtter, d.v.s. røtter som går nedover og dypere. Plenen vil da også vokse hurtigere, iallefall en stund.
Et råd som pleier å virke om du har plen på skikkelig svart jord og mye mose er er å frese sand ned i plenen. Dette er arbeidskrevende og forholdsvis kostbart. Regn med at det koster ca en tusenlapp pr. 50 kvadratmeter du behandler på denne måten. Men om du har stor plen så begynn med de verste partiene og se etterhvert om det er noe som funker for deg.
Du trenger en hel del sand ca 10 liter pr. kvadratmeter er greit å starte med og en ganske kraftig vertikalskjærer som denne elektriske fra Wolf Garten (som også har utskiftbar knivsett, noe som er en fordel for sandkornene sliter på knivene) eller denne bensindrevne fra Stiga . Strø sanden utover så jevnt du klarer og rak over med en plenrive. Gå over med vertikalskjærer uten oppsamleren på. Gå i en retning, fram og tilbake og husk hvilken vei du går for neste gang du gjør det skal du gå motsatt vei. Etterpå må du rake opp mosen. Har du veldig mye mose slik at du får store bare flekker lønner det seg å blande sanden med jord (kompostjord fra egen hage eller fra kugjødsel f.eks.) Bland 30 liter sand, 10 liter jord og 30 gram frø. Det holder da til 3-4 kvadratmeter så er det bare å gange opp så mye du trenger.
Er du først igang med å blande jord/sand/plenfrø så ta og jevn ut «dumper» i plenen med det samme. Her samles vann og det gir gode vekstvilkår for mose.
Elektrisk bordgrill som også røyker (Inneholder sponsede lenker) Har du behov for en grill som oser veldig lite og kan brukes på terrasse hvor det ikke er lov med gass eller kullgrill og som du faktisk kan bruke inne. Og om du er interessert i eksperimentere litt med røyking av mat, kan du ta en titt på modellen Nokkela fra Muurikka.
Kjøp elektrisk grill
Det smarte med denne grillen (som er utformet som en liten liggende tønne) er at varmeelementet eller grillelementet om du vil er flyttbart mellom topp og bunn. Når du griller har du det i lokket, da drypper selvfølgelig ikke kjøttsaft og fett ned på varmen. Når du griller på den måten blir det ikke mer os enn om du bruker grillelementet i stekovnen. Bare pass på å gjøre «pannen» hvor fettet samler seg grundig ren før du evt. velger å bruke grillen som røykovn (og jadda den kan settes i oppvaskmaskin)
Når du røyker brukes varmeelementet nede slik at det gir varme til treflisene, eller røykesponet som danner røyk. Legg på fisk eller kjøtt som er ferdig saltet og krydret og lukk lokket. Da blir det selvfølgelig en hel del os så da trenger du en god kjøkkenvifte, eller gjør det utendørs på ett sted hvor du ikke plager naboene.
Den kommer i flere størrelser, prisen varierer fra litt over 1000 til like over 2000 kroner. Ingen av dem krever så mye strøm at de tar en 10 ampere sikring, så har du tilgang på en stikkontakt kan du bruke denne røykovnen.
Pastamaskin som også elter deig Jeg liker maskiner som gjør mer enn en ting. Både p.g.a. økonomi, plassen de opptar i kjøkkenskapet og litt p.g.a. miljø. Vi bør kjøpe færre og smartere dingser. Derfor vil jeg ikke anbefale denne pastamaskinen om du allerede har en kjøkkenmaskin som elter gjærdeig. Om du ikke har det og lager hjemmelaget pizza av og til og baker små porsjoner brød eller rundstykker så er denne pastamaskinen kjekk å ha og verdt å ta en titt på. Hvorfor? Fordi den elter, både deig til pasta, gjærdeig og deig til endel kjeks og småkaker. Riktignok i små porsjoner (max 500 g. mel pluss 2,5 dl væske).
Marcato Pasta Fresca pastamaskin
I tillegg til å kna og elte deig lager den altså pasta. I plater som kan brukes til lasagne eller stikkes ut til mezzelune, ravioli, tortellini eller farfalle (om du skjærer «tagget» bånd med en pastabike). Den leveres og tilbehør slik at du kan lage fettuccine (0,65 cm bredde) og tagliolini (0,15 cm bredde).
Pastadeig elter maaskinen på ca 3 minutter. Å elte en gjærdeig, brøddeig, pizzadeig tar lengre tid, ca 7 minutter før første heving. Om du velger å elte dem med maskin også etter heving tar det selvsagt lengre tid totalt.
Den kan også elte deig til diverse kjeks og småkaker. Her varierer tiden men ta utgangspunkt i 10 minutter og prøv deg frem.
Mer informasjon finner du på hjemmesiden til produsenten. Nedenfor er det også en kort film laget av Marcato som viser hvordan du lager fersk hjemmelaget pasta med maskinen.
(Sponsede lenker) Vi deler iskremmaskiner til hjemmebruk grovt inn i to typer. Det er de med kompressor, eller egen fryser om du vil og så er det de med frysebolle. Prisforskjellen mellom de to typene er ganske stor så du bør tenke igjennom hvilket behov du har før du kjøper. Prisen på en ok maskin med frysebolle begynner på 4-500 kroner som denne mens en ok maskin med kompressor koster det 5-6 doble som denne. Men om du virkelig vil imponere med isproduksjonen din kan du anskaffe en toppmodell som denne
Forskjellen på iskremmaskin med kompressor og med frysebolle?
For å ta smaken først. Her er det liten forskjell. Den avgjøres jo av råvarene, hva du putter oppi isen din. Det vil være litt forskjell på konsistensen men det kan evt. kompenseres med å vispe opp røren på forhånd før du heller den oppi den billig maskinen.
Forskjellen er først og fremst kapasitet. Med en ismaskin med frysebolle så kan du bare lage en porsjon om gangen med en ismaskin med kompressor kan du lage så mange du vil på rad. Frysebollen må nemlig kjøles ned i fryseboks mellom hver bruk. Dette tar tid (ca ett døgn) for den skal ikke bare ned til 0 grader. Bollen har nemlig dobbel bunn (og kanter) og inni her er det en væske med lavt frysepunkt (tipper det er en saltblanding eller kanskje alkohol) som skal kjøles helt ned til minus 12-15 grader for at dette skal virke.
Er det ikke nok med en porsjon i døgnet da? 🙂 Jodda til hverdagsbruk er det det men om du i ett selskap vil lage en barnevennlig variant og en til de voksne som er smaksatt med kaffe eller kanskje litt likør så sliter du om du bare har den billige varianten. Og 1 liter is er heller ikke nok om vil servere mer enn rundt 6 personer.
Det er en del varianter å velge mellom og denne fra Wilfa er en maskin som har solgt godt i årevis og har stort sett får bra tilbakemeldinger (kapasiteten på denne er 1,5 liter)
Også italienske Nemox lager gode og populære maskiner som også har lekkert design etter min mening (den røde på bildet). Du får dem i flere prisklasser og toppmodellen til hjemmebruk heter Gelato Pro 1700 Up. Med den kan du lage over 3 liter iskrem i timen (1,7 liter på 25 minutter)
Frysebolle til kjøkkenmaskin
Flere fabrikanter av kjøkkenmaskiner, iallefall Bosch, Kenwood og KitchenAid har utviklet fryseboller som kobles til kraftuttaket til maskinen. Det er litt skuffende at disse koster omtrent det samme som iskremmaskiner med motor fra ett av «billigmerkene», men har du kjøkkenmaskin fra før vil jeg likevel anbefale å kjøpe bolle til disse framfor en ny maskin. Jeg vil anta at kvaliteten og levetiden er lengre, disse merkene setter ikke logoen sin på ting som går i stykker med det første. De tar bittelitt mindre plass i kjøkkenskapet, d.v.s. de skal jo ikke stå i kjøkkenskapet, de skal stå i fryseren. En iskremmaskin med frysebolle og motor opptar plass både i kjøkkenskapet og fryseboken.
Og så er det miljøaspektet. Det forbrukes mer ressurser for å lage en ekstra motor så miljømessig er det ett pluss å kjøpe bolle til kjøkkenmaskin framfor iskremmaskin med motor.
Iskremmaskin med batteri
Det er nytt for meg men jeg fikk treff da jeg googlet etter ettpar opplysninger som jeg trengte da jeg skrev denne artiklene. Det ser ut som at det har kommet en fungerende batteridrevet iskremmaskin med fryseelementer fra Ariete, som også er ett anerkjent merke.
Det tar lang tid å lage is med denne (4 til 8 timer) så det er ingen erstatning for en vanlig ismaskin av hverken den ene eller andre sorten, men den selges i en «barnebutikk» (Lekmer) og for barn som vil lage is på egenhånd må dette være ett godt alternativ til andre ismaskiner. Se nærmere på den her
Det er en del varianter å velge mellom og d