(Under arbeid, bilder kommer)
Kyllingvinger er godt å koke kraft på. De har mye ben, brusk, bindevev og fett og de er billige, iallefall det meste av året, prisen stiger gjerne litt i grillsesongen. Men du vil helst ikke kaste kjøttet etter at du har kokt kraft, det handler både om miljø, dyrevelferd og lommebok. Da har du ett lite problem for om de koker for kort tid får du svak kraft og kokes de for lenge blir ikke vingene noe særlig å spise.

Etter å ha prøvd meg litt fram med ingredienser, tid og temperatur har jeg funnet en løsning som gir ok kraft og kyllingvinger som fint kan spises etter litt krydring og steking under grill i stekeovn eller på grill ute for den saks skyld.

Begynn med å sette stekeovnen på fullt. Finn frem ei gryte som ikke har plasthåndtak og som tåler å stå i stekeovn, fint om du har lokk også.

«Stable» vingene i gryta, jo tettere de ligger jo mindre vann trenger du og jo sterkere blir kraften, og du slipper å bruke tid og energi på å koke den inn (avhenger av hva du skal bruke den til). Fyll på med vann til det er dekket. Ha evt. oppi grønnsaker. Du koker egentlig så kort tid og på så lav temperatur at du ikke får full glede av grønnsakene, men jeg pleier å ha det oppi om jeg har noe «skrap» liggende. Om det nest ytterste laget er av en løk er litt tørt går det oppi, på bildet ser du resten av en stangselleri som har ligget noen uker. Skreller jeg gulrøtter, eller kålrot har jeg det oppi om det er uskadd. Har jeg hvitløk som er begynt å spire «smasher» jeg den og har det oppi. Chilli har jeg oppi om jeg har det, og sitrongress. Ellers kan du bruke laurbærblad. Jeg bruker ikke en førsteklasses purre, løk eller gulrot, men har jeg noe som er på vei i bosset uansett, men selvsagt ikke har mugg eller råte på seg, går det oppi. (kutt det i småbiter først)

Fyll så på vann til vingene er akkurat dekket, og så kommer den hemmelige ingrediensen, «fishsauce». Den setter smak både på kraften og kyllingkjøttet. Fishsauce får du på innvandrerbutikker og er forholdsvis rimelig for det skal lite til. Jeg bruker ca 1 ss. pr 15-20 vinger. Evt. kan du bruke oystersauce, resultatet blir omtrent det samme.

Salt? Kommer an på hva kraften skal brukes til og om du har muligheter for å redusere saltmengden tilsvarende senere i oppskriften, ta og hensyn til at fishasaucen er salt. Vingene smaker bedre om de får litt salt nå, så jeg pleier å bruke det. 1 liten fingerklype med grovt salt, 5 gram kanskje, igjen pr. 15-20 vinger-

Kok opp, la det boblekoke i 1 til 2 minutter, skru av og skum av det skummet som legger seg på toppen med en skje. Ha på lokk, sett i ovnen som nå forhåpentligvis er varm og sett temperaturen ned til 90 grader. Sett klokka på 20 minutter om du har stekeovn med tidsur, men la vingene stå å kjøle seg i kraften etter at ovnen har slått seg av. La det så i minst 40 minutter til sammen, men det kan gjerne stå lengre.

Ta opp kyllingvingen og sil evt. kraften. Kok inn kraften eller bruk den som den er. Igjen avhengig av hva du skal bruke den til. Den er klar til å brukes som suppe eller risotto slik som den er. Om du vil lage en konsentrert saus må du kanskje koke den litt inn.

Hva kan du bruke kyllingen til?

Den er ferdig nå og du kan bruke den som den er i en suppe eller i en frikasse (hvit saus), men om du vil bruke kjøttet på den måten vil jeg anbefale at du bruker kyllingkubber istedenfor, de er det mer kjøtt på. Doble isåfall trekketiden.

Det jeg synes er best er å krydre dem godt og steke dem i stekeovn slik at de blir litt sprø i skinnet. Om du bruker «vått» krydder, som søt chillisaus, chutney o.l. kan du bare helle det over og massere det lett inn. (vær litt forsiktig slik at skinnet ikke går i stykker)

Om jeg bruker «tørt» krydder som paprikapulver, gurkemeie, karry, blandingskrydder o.l. synes jeg det blir best resultat om vingene får tørke litt på forhånd slik at krydderet ikke klumper seg. Brei dem utover på ett kjøkkenhåndkle og la det ligge ett kvarters tid.

Legg i ei ildfast for og strø krydder over. Jeg foretrekker å bruke så stor form at de ikke ligger oppå hverandre og med skinnsiden opp slik at skinnet blir sprøtt.

Uansett hvilket krydder jeg bruker steker jeg dem i 6-7 minutter på 210 grader slik at de blir gjennomvarme. Detter setter jeg formen høyt i ovnen og bruker grillelementet i 3-5 minutter. Her må du bare følge med slik at det ikke blir brent. Hvor lenge det må stå varerier fra stekeovn til stekeovn.

Dette blir ikke like godt som om du bruker rå vinger, for noe god smak forsvinner selvfølgelig i kraften, selv om fishsaucen også gir litt smak. Men jeg synes det er helt ok som kveldskos, sammen med pommes frites eller kanskje en salat. og om du liker søte sauser som søt chili, ananaschutney eller honningbaserte så er det lettere å løse det på denne måte fordi sukkeret i sausen har lett for å bli brent. Det blir enklere å kontrollere når vingene er kokt på forhånd, da kan du bare ta det ut når vingene begynner å bli svarte i kantene. Uten å tenke på om vingene er gjennomstekte.

Hvor mye kraft blir det utav det?

Det glemte jeg selvsagt å sjekke så jeg måtte lage en porsjon til. Svaret er at det blir litt mindre enn 0,5 dl. pr vinge. 25 vinger gir ca en liter kraft. Dette kommer selvfølgelig an på hvor tett du klarer å «stable» og også hvilken type gryte du bruker, størrelsen på vingene spiller sikkert inn og hvor mange vinger du koker om gangen. Men jeg tror mellom 0,35 dl og 0,45 dl. pr vinge er innenfor.

Hvor mange kyllingvinger per person?

Godt spørsmål. Igjen mange faktorer som spiller inn, ikke minst hva som serveres som tilbehør. Jeg vil si minst 10 per person.

Holdbarhet kyllingkraft i kjøleskap

Du bør helst fryse kyllingkraft snarest mulig om du ikke har tenkt å bruke den med en gang, men noe dager holder den i kjøleskapet også. Jeg vil si den holder i minst 3 dager når den bare står i gryta du har kokt den i med lokk. I en tett glassflaske eller glass av type syltetøyglass som er helt fylt opp minst 5 dager. I vakuumbokser, minst 8 dager

Inneholder sponsede linker
Vikingmelk blir ikke produsert lenger, men om du har oppskrifter med Vikingmelk som en ingrediens kan du lage den selv, lage en erstatning for kondensert melk.

Oppskrift på Vikingmelk

Jeg går rett på oppskrift og fremgangsmåte for å lage tradisjonell Vikingmelk. Under oppskriften finner du litt generell informasjon om Vikingmelk og du får noen råd og tips, om å bruke ulike typer melk og alternative metoder om det har interesse. Jeg anbefaler at du leser hele artikkelen for det kommer noen tips som sikkert er nyttige.

Vikingmelk er kondensert melk, d.v.s. at en del, nærmere bestemt 60% av vannet er fjernet, eller fordampet.

For å lage Vikingmelk tilsvarende 1 boks (som var på 410 gram) trenger du derfor 1 liter H-melk. Dessuten en vid gryte, videst mulig egentlig jo større overflate du får, jo kjappere går det å fjerne vannet. Dessuten en visp og selvfølgelig en kokeplate. Jeg synes det er praktisk å bruke gryter som har «litermål» på innsiden (min er fra Ikea) slik at jeg vet noenlunde hvor mye som er fordampet. Har du ikke det, kan du måle opp litt over 4 desiliter vann på forhånd, ha det over i gryta og sett en prikk med vannfast tusj på innsiden av gryta akkurat så høyt som vannet står.

Tips: det blir litt «snerk» som skummes av. Om du har annen melk stående i kjøleskapet, det kan vær både skummet, lett eller for den saks skyld fløte, så tilsett en liten «skvett», litt mindre en halv desiliter ekstra for å erstatte snerken du kaster. Om du ikke har melk på huset og ikke er «melkedrikker» så trenger du ikke bry deg om å kjøpe en ekstra liter bare for det, litt fra eller til betyr ikke så mye.

For å få tradisjonell Vikingmelk må du kondensere melken på forholdsvis lav temperatur (mellom 70 og 80 grader), noe som tar mellom 2 og 3 timer. Det jeg gjør er at jeg varmer opp melken med nesten full guff på komfyren. Varm til det ryker godt men ikke koker, rør i gryta hele tiden. Deretter setter jeg plata ned til 3, og passer på å røre i allefall hvert 5 minutt, både for at det ikke skal legge seg nedi og fordi det skal bli mindre snerk på toppen. Det er egentlig det hele. Nå skal melken bare reduseres til «prikken» på innsiden av gryta blir synlig eller til du har i overkant av 4 dl. igjen.

Jeg sier at komfyren skal stå på trinn 3, men det er ikke sikkert at det stemmer med din komfyr, så du må kanskje bruke trinn 2 eller 4, eller kanskje også skifte mellom trinnene mens du reduserer melken. Sjekk med termometer om du har muligheten. Temperaturen bør ligge mellom 72 og 80 grader.

Om du har kjøkkenmaskin med varme kan du også prøve det. Jeg har ikke selv, så jeg har ikke fått testet det, men ser ikke noen grunn til at det ikke går.

Om resultatet smaker som Vikingmelk vet jeg egentlig ikke for jeg tror aldri jeg har smakt på Vikingmelk i ren form, men jeg har prøvd melken jeg lager i flere oppskrifter og konsistensen blir riktig og så vidt jeg kan bedømme også smaken, så jeg tror i allefall jeg er inne på noe.

Mitt alleralleraller beste tips 🙂
Første gang jeg laget Vikingmelk angret jeg etter ti minutter på at jeg hadde gått i gang med prosjektet for å røre i ei gryte er det kjedeligste jeg vet. Jeg liker meg på kjøkkenet men å stå å røre lenger en 5 minutter, eller omtrent så lenge det tar å lage en hvit saus er ikke noe for meg. Så kom jeg til å tenke på en «dings» jeg hadde liggende, en batteridrevet visp kjøpt fra en «Kinabutikk». Jeg har sett på vispen som ett «bomkjøp» for jeg har egentlig ikke brukt den for den takler uansett ikke grøt og som sagt gjør det meg ikke noe å røre i den hvite sausen. Men til dette var den genial. Jeg slapp å røre, det ble lite snerk og den gikk godt over 2 timer på ett sett oppladbare batterier. Jeg finner ikke igjen den jeg har, men denne her ser ut til å ligne veldig. Selv om du bruker vispen så sjekk i allefall hvert kvarter første gangen til du vet hvor lenge batteriene du bruker varer. For meg holdt det å bruke den på laveste hastighet og da varte batteriene gjennom hele prosessen

Litt om Vikingmelk

Vikingmelk ble «oppfunnet» på slutten av 1880-tallet og fabrikken startet opp i 1891. Til å begynne med ble den mye brukt som en erstatning for kaffefløte, men bruk av melken fikk ett oppsving da folk som Nansen begynte å ta den med på ekspedisjonene sine og etter at den etter hvert havnet som proviant på norske båter i utenriksfart. Folk begynte også å ha den som en del av sine private kriselagre, og selv om holdbarheten er god må den en gang brukes. For å bli kvitt den og rullere lagrene begynte husmødrene å bruke Vikingmelken istedenfor vanlig melk i oppskriftene sin, og alle vet at vafler med Vikingmelk smaker mye bedre enn vafler med vanlig melk 🙂 . Så gikk det fra vafler og lignende til oppskrifter hvor Vikingmelk var mer hovedingrediensen som kremer, fudge og søte kremete likører. Og dersom du sjekker 50 år gamle «ukebladoppskrifter» er det ikke få som inneholder ingrediensen Vikingmelk.

Men bruken gikk etter hvert ned. Lengre åpningstider i butikkene og sikrere leveranser gjorde at folk ikke lenger trengte ett kriselager. Sammen med nye produkter som kaffefløte og matfløte og mer utvalg i ferdig snop og kaker tok det sakte livet av Vikingmelken og i 2017 var det slutt.

Spørsmål og svar om Vikingmelk

Hvorfor så lav temperatur? Det går selvfølgelig kjappere om melken fosskokes, så det har med smaken å gjøre. Melk inneholder en del sukker og når den etter hvert reduseres vil den i prosent inneholde mer. Og dersom sukker får for høy temperatur vil det få en smak av karamell. Karamell er godt det og du finner også kondensert melk som smaker av karamell, men akkurat Vikingmelk skal smake som nettopp konsentrert melk og være lys, selv om den blir gulere på farge når den kondenseres.

Hvorfor ikke koke opp melken før temperaturen senkes Dette har med «snerk» å gjøre. Snerk er proteiner som stivner når melken blir for varm, og når melken kokes blir det mer snerk og litt svinn. Det er ikke krise om melken kokes, men tilsett i så fall en halv desiliter ekstra melk. Om du får snerk på melken din så ta den av så kjapt som mulig. Den legger seg som ett lokk og det tar lengre tid å dampe bort vannet.

Hva med søt kondensert melk, kan jeg lage det også?
Ja det kan det er bare å tilsette sukker det, eller honning om du ønsker. Vil du ha den skikkelig søt bruker du 3 dl. sukker, eller du kan bruke bare ett par spiseskjeer eller 2 desiliter. Noter deg hvor mye du brukte og om du ble fornøyd med resultatet for senere bruk. Lager du søt kondensert melk anbefaler jeg å småkoke og konstant røring for å få frem karamellsmaken. Husk at den tykner ganske kraftig når den avkjøles så den skal ikke kokes til samme konsistens som du er vant med fra kondensert melk på boks. Bruker du f.eks. 1 liter melk og 3 dl sukker skal den reduseres til mellom 6 og 6,5 dl.

Kan jeg bruke andre typer melk
Ja det kan du. Jeg har brukt en blanding av helmelk og lettmelk og det ble omtrent samme resultat som med bare helmelk. Jeg har ikke prøvd skummetmelk, men ifølge utenlandske nettsteder så skal det gå. Det skal også gå fint med laktose-redusert melk.

Kan jeg lage Vikingmelk på andre måter
Dette er noe jeg ikke har prøvd, men da jeg surfet nettet etter tips før jeg gikk i gang kom jeg over flere som bruker tørrmelk og bruker mindre vann enn de som står i oppskriften. Her vil det vel varierer fra type til type, men om du f.eks. skal bruke 9,5 dl vann pluss pulver for å lage 1 liter melk, kan du prøve med 3,5 dl vann og se hvordan resultatet blir. På noen typer skal det også stå på selve pakken hvor mye vann du skal tilsette for å lage «kondensert melk».

Dette gidder jeg ikke, finnes det noe som kan erstatte Vikingmelk
Joda, Tørsleff har en variant, d.v.s. de har to varianter, både med og uten sukker. Meny har den i allefall. Prisen var sist jeg sjekket oppunder 70 kroner, så den er 3 ganger så dyr som den du lager selv. I «innvandrerbutikker» finnes det diverse varianter, også Nestle, som eide Vikingmelk merket på slutten. Disse er billigere, de lå på ca 40,- men jeg har ikke sjekket prisen siden før coronaen så det er mulig den har steget nå.

Sjekk sukkerinnholdet i den «internasjonale» melken, jeg har prøvd to typer, begge inneholdt sukker, veldig mye sukker og hadde veldig tykk konsistens. Om du varmebehandler dem litt til så får du Hapå :-).

Er du på harryhandel, lønner det seg å ta med seg kondensert melk hjem. Jeg vet ikke hvordan prisene er i Sverige, men i Danmark koster en boks Tørsleff i overkant av 20 danske kroner mens det koster mellom 60 og 70 i Norge, og du finner ganske sikkert enda billigere merker i Danmark. Jeg vet at f.eks. Lidl har sitt eget merke, tipper det er billigere. Merk at kondensert melk går på kjøttkvoten så om du tar med deg ett brett (12 bokser) Tørsleff, kan du bare ta 5 kg kjøtt utenom (med forbehold om regelendringer, sjekk selv)

Saus pinnekjøtt

Å lage hvit saus til pinnekjøtt burde egentlig være noe av det enkleste du kan gjøre på kjøkkenet. Den består i utgangspunktet av tre ingredienser kraft fra pinnekjøttet (det som drypper ned under risten), hvetemel til jevning (ca 1 toppet spiseskje pr. 2 personer) og litt kaldt vann til å røre ut hvetemelet i før det tilsettes i kraften. Normalt når man lager hvit saus vil man lage en blanding av smeltet smør og mel, men kraften er så fet at det lønner seg å knipe inn på smøret, derfor kaldt vann.

Selvsagt er det ikke så enkelt 🙂 Problemet er det er umulig å si på forhånd hvordan kraften smaker. Som regel er den for salt, men den kan også være for «sterk» (smaker for mye sau), bitter eller den kan ha for mye røykesmak om du bruker røykt pinnekjøtt. Du kan vanne den ut, tilsette fløte, la en potet i skiver koke med og det finnes sikkert andre løsninger.

Jeg har kommet til at det beste er å koke kjøttkraft uten salt på forhånd og bruke den til å spe sausen med dersom kraften fra pinnekjøttet blir for sterk. Bruk nakkeskiver eller ribber fra lam, det skal være mer enn nok med en ribbe eller en nakkeskive pr.person du koker pinnekjøtt til. Ha i ei gryte, dekk såvidt med vann. Kok opp. Skum av, legg på lokk og sett det i stekeovnen på 95 grader i tre timer. Når det er ferdig kan du selvfølgelig plukke av kjøttet og spise det. Den kraften du nå har er perfekt for å smake til pinnekjøttsausen. Kraft kan stå i fryseren i måneder så du trenger ikke gjøre dette samme dag som du lager pinnekjøtt. Har du vakuumpakker og en vakuumboks kan den også stå i kjøleskapet i alle fall 4-5 dager. Det er en fordel å la den kjøle slik at du får skummet av fettet før du setter vakuum på

Du kan også bruke kraft fra høns eller kyllinglår/vinger om du ikke får tak i billig lammekjøtt

Oppskrift hvit saus til pinnekjøtt

Begynn med å lage en jevning av hvetemel og kaldt vann. En toppet ss. mel pr. 2 personer og vann til konsistensen er litt tykkere enn fløte. Du kan piske det isammen eller ha det i ett lite syltetøyglass og riste. Uansett er det en fordel å sile det gjennom en tesil eller lignende for å få vekk klumper.

Når det er gjort gjenstår det å finne riktig blandingsforhold mellom den nøytrale kraften, kraften fra pinnekjøttet og jevningen. Du har ikke andre hjelpemidler enn smaksløkene dine og etterhvert erfaring. Om du begynner med halvparten av pinnekjøttkraften, halvparten av kraften uten salt og halvparten av jevningen, koker 1 minutt, under omrøring og smaker så har du noe å jobbe utifra. Når du har brukt opp minst en av de tre ingrediensene og sausen er passe salt, sterk og tykk koker du den i 5 minutter for å fjerne melsmaken. Har du kraft igjen, så kan den også brukes i rotmosen, enten det er pinnekjøttkraft eller lammekraft.

Løksaus til pinnekjøtt

Til løksaus bruker du de samme ingrediensene. Pinnekjøttkraft, kraft uten salt og mel, og så løk da naturligvis.

Hakk opp løk. Beregn ca 50 gram pr. person, det er ca en halv liten til middels stor løk. Ha litt fett i en gryte. Du kan bruke smør, men har du ribbefett kan du bruke det, eller om pinnekjøttet er ferdig så kan du skumme av etttpar spiseskjeer fett fra toppen av gryten.

Stek lett mens du rører. Løken skal ikke bli brun i det hele tatt men litt blank og gjennomsiktig. Strø over mel. 1 toppet spiseskje pr. 2 personer, rør det inn i løken og spe med kraft, blanding av pinnekjøttkraft og nøytral kraft. Kok opp smak til og juster smak og tykkelse. Kok i minst 5 minutter. Om du siler fra løken eller lar den være med i sausen velger du selv. Bruker du løk i saus kan det også være godt med eddik, men vær forsiktig, max 1 ts. rødvinseddik eller sherryeddik pr. person.

Glutenfri saus pinnekjøtt

Dette er uprøvd, men om du trenger saus uten gluten til pinnekjøtt så ser jeg ingen problemer med å lage den med maizena. Bruk ca 1 ss. maizena pr. porsjon og løs den opp i en skvett vann før den røres sammen med kraften og kokes opp. Om du skal lage saus både med maisenna og hvetemel ville jeg for å gjøre det enklere smakt til kraften (fra pinnekjøttet og den som du har gjort klar på forhånd) og fordelt den i to gryter så slipper du å smake til to ulike sauser.

Kjernetemperatur på biff/okse/storfe, lam, kje, svin, vilt (rein/hjort/elg), fugl (kylling/kalkun) og hval

Har du ikke steketermometer, sjekk her

Vi blir nok aldri helt enige om ved hvilke temperaturer f.eks. en oksestek er rå, medium eller gjennomstekt, men tallene over er iallefall mitt bidrag. Merk og at det er forskjell på hvorhen på dyret kjøttet kommer ifra. En indrefilet f.eks. ligger på innsiden av ryggsøylen og er en muskel som er lite i bruk og er mør. Den vil du ha lavere temperatur på enn en muskel som er seigere, f.eks. en flatbiff som er hentet fra låret. Den muskelen er mye mer i bruk, den får sterkere muskelfibre og krever mer varme for å bli mør.

Jeg fant ett bra bilde som viser hvilken farge kjøttet får når det har en viss temperatur. Du finner det her. (Bildet viser okse/storfe)

Om kjernetemperatur svin

Også mengden fett som er i kjøttet er med på å bestemme hvor «varmt» du vil ha det. En svinenakke f.eks. som er utbeinet er også en stek men den inneholder mye fett. Jeg synes fett av svin er «ekkelt» om det ikke er skikkelig varmebehandlet så den vil jeg ha med en kjernetemperatur på 80 grader.

Om kjernetemperatur kylling

Kylling er i særstilling. Den bør uansett være gjennomstekt for å unngå visse bakterier. Jeg mener 72 grader er nok, andre vil for sikkerhets skyld ha temperaturen enda høyere

Gjør notater av kjernetemperatur

Det beste rådet jeg kan gi når du skal finne en temperatur som passer din smak er å skrive ned hvilken temperatur middagen hadde og om det var passe eller om du vil litt opp/ned neste gang. Hvis du søker på nettet uten å bokmerke siden er det ikke sikkert du havner her neste gang. Da havner du kanskje på en blogg hvor forfatteren mener at en medium oksestek skal være fra 55 til 60 grader istedenfor 59 til 64 som jeg mener. Om du da ikke husker annet enn at du vil ha det medium stekt, så blir det kanskje for rått etter din smak. Om du virkelig vil gå grundig til verks kan du sette opp tabeller med både vekt, steketid, steketemperatur og hvor lenge du steker kjøttet i tillegg til kjernetemperatur.

Å oppgi kjernetemperatur på kjøtt i en oppskrift er bedre enn å oppgi steketid

Du har sikkert sett oppskrifter hvor det står at en stek på 2 kg. skal stekte i 2 timer på 170 grader eller lignende. Det er en dårlig ide å oppgi steketid på denne måten, fordi: Ovner har ofte litt forskjellige temperaturer, avstanden fra midterste rille til varmeelementet er ikke nødvendigvis lik og to steker kan være nesten runde eller lange og flate, selv om begge veier det samme og det er stor forskjell på steketid her. Så sats på å finne riktig kjernetemperatur isteden.

Hvor og hvordan måles kjernetemperatur?

Kjernetemperatur måles med ett steketermometer i kjernen av kjøttstykket, d.v.s. midten. Unntaket er kjøtt med ben. Ben leder varme og om beinet er i midten stikker du inn termometeret mellom beinet og ytterkant av kjøttstykket, der det er tykkest, og nærmere beinet enn ytterkanten.  La oss si at det er 5 cm fra ytterkant til ben, da stikker du nålen ca 1 cm fra beinet.

Hvordan finne midten? Det er ikke krise om du bommer litt, men egentlig er det ganske greit å finne midten på en stek. Om du ser den ovenfra så er det ikke så vanskelig å finne midten på kjøttstykket. Det er litt vanskeligere å finne hvor langt ned i kjøttet «nålen» skal. Prøv å måle ca hvor høyt stykket med kjøtt er. Finn ut ca hvor mye halvparten er og på det punktet fester du grepet på nåla på steketermometeret, med tommel og pekefinger. Da er det bare å stikke inn mot midten til fingertuppene møter kjøttet, da er du omtrent i midten. Om du vil ha god stekeskorpe på kjøttet og vil brune det før du setter det i ovnene venter du med å sette inn termometeret til du har brunet steken på alle kanter. Om du ikke bruner gjør du det med en gang.

Kjernetemperaturen stiger etter at du har tatt kjøttet utav stekeovnen

Det må du ta hensyn til. Temperaturen fortsetter å «sige inn» mot midten etter at det er tatt ut, og pakker du det inn i aluminiumsfolie stiger det enda mer. Jeg har brukt dette bevisst mange ganger når jeg lager middag. Når jeg skal servere med ovnsbakte grønnsaker så vil jeg ha dem litt «svidd» i kanten, med andre ord høyere temperatur i stekeovnen enn jeg vil utsette steken min for. Da tar jeg ut steken når det er 5-6 grader igjen og pakker den godt inn før jeg hever temperaturen i gjør grønnsakene ferdige. Ikke gjør dette med kjøtt som skal ha en «skorpe», være sprø, som f.eks. svinesteik med svor. For når fuktighet ikke slipper ut gjennom folien, vil den gjøre svoren seig.

En ting som er viktig å merke seg her, og noe som forøvrig er helt logisk er at antallet grader kjernetemperaturen stiger med i etterkant er avhengig av hvor varm du har hatt ovnen. Om du har stekt en steik i 2 timer på 170 grader vil temperaturen stige, kanskje helt opp til 5 grader, om du pakker den inn i folie. Om du langtidssteker og steker på 85 grader i f.eks. 6 timer er stigningen etter den er tatt utav ovnen knapt merkbar.

Elektrisk eller gass krabbekoker
(Inneholder sponsede lenker)
Dette er utstyret jeg bruker:

• En enkel kokeplate med induksjon
• Billig, tynnbunnet, krabbegryte på ca 20 liter, evt. 30 liter om du trenger mer kapasitet.

Om du allerede har en stor gryte du kan bruke, men som ikke er induksjon kommer du billig ifra det med å kjøpe en enkel støpejern kokeplate.

Vil du vite mer om hvorfor jeg har valgt dette og andre alternativer som gass krabbekoker finner du det i artikkelen under.
Les videre →

(Inneholder sponsede lenker)
Forkle i skinn, ikke bare ett hipsterplagg

Kjøp skinnforkle

Dessuten trenger du ikke bry deg om å vaske det. De fleste typer flekker bare tørker du av. Fettflekker trekker inn, og lager «skjolder» men det bare skaper «karakter» og fett vil også impregnere læret.

Et skinnforkle er også praktisk talt uslitelig. Er forkleet foret kan nok foret etter hvert slites, men det kan evt. klippes vekk eller skiftes av en skomaker f.eks. Også i sømmer og rundt nagler kan ett skinnforkle «gå opp», så prøv å få tak i ett som er laget av ett helt stykke lær, som dette.

Pris? Lær er egentlig ikke så veldig dyrt. Og det krever ikke allverden å lage ett forkle av skinn, så så du får skinnforkler forholdsvis billig, som dette som koster godt under 1000 lappen

Vil du heller ha ett midjeforkle i lær, kan du se på dette

Flere skinnforkleer

Se også matchende grillvott i skinn

Noen morsomme og nyttige grillredskaper: Grillmatte, vaffeljern til grill og bål, grillplanke