Hønsekraft, kraft av høne
Du kan koke høne og få en billig og god kraft som er forholdsvis nøytral på smak og kan brukes til suppe, saus, risotto, gryterett, etc., også de som inneholder annet enn fugl.
Når du koker kraft på høne så kan du gjøre det enkelt. Bruk stor gryte, vask høna innvendig og legg den oppi. Vann slik det dekkes, tilsett gulrot, løk, laurbærblad. (skal du lage asiatiske retter av kraften kan du la hvitløk, chilli, sitrongress og ingefær koke med) Kok opp, skum av, skru ned på en eller sett hele gryta i stekeovnen på 95 grader. La stå tre timer. Ta opp høna. Sil og reduser kraften, (koke den inn til det halve). Ferdig.
Jeg liker imidlertid å bruke hele høna så jeg pleier å skjære ut brystfiletene, disse brukes til andre ting, f.eks. en gryterett. Deretter skjærer jeg av vinger og lår før jeg «knekker» opp skroget. Når du deler opp på denne måten så trenger du ikke bruke så mye vann for å dekke, kraften blir mer konsentrert og du slipper å koke så mye inn. Du sparer energi, tid og du du slipper så mye vanndamp på kjøkkenet. Samme koketid og grønnsaker som over selvsagt.
Koke høne, frikasse
Jeg pleier å lage frikasse når jeg først er igang og koker høns. Da plukker jeg kjøtt av skrog og lår etter at høna er kokt. Lager en frikassesaus av litt av kraften (se oppskrift hvit saus), har hønsekjøttet oppi sausen sammen med kokt gulrot og kålrot og serverer med poteter. Jeg bruker lagtifra all kraften til sausen så jeg har kraft igjen som jeg kan bruke til andre ting.
Hvis du virkelig vil ta vare på alt kan du lage «chips» av skinnet. Legg det kokte skinnet i en ildfast form, salt det litt og stek det i 10-12 minutter på 210 grader. Følg litt med at det ikke brenner seg. Det fettet som blir igjen i formen kan du faktisk steke i.
Om du lar kraften kjølne før du bruker den vil det legge seg ett fettlokk på den. Dette fettet er også godt stekefett til poteter f.eks.
Kalkunkraft, kraft av kalkun
Om du helsteker kalkun og trenger kraft til sausen, så følger det som regel med en pose med kalkunen med innmat og hals. Bruk krås, hjerte og halsen. Du kan også klippe av det ytterste leddet av vingene. (Leveren bruker jeg ikke, men ikke kast den, stek den som den er eller hakk den opp og bruk den sammen med kjøttdeig i bolognese saus.)
For å få mest mulig smak utav innmaten er det viktig å brune den. Har du plass i ovnen sammen med kalkunen, kan du også la innmaten stå der og brune i ei egen langpanne sammen med grønnsakene og la det stå å brunes en times tid (tiden er avhengig av hvor varm du har ovnen, så følg litt med.) Ellers bruner du det i ei gryte med en skvett olje. Når det er brunt heller du vann over slik at det akkurat er dekket, koker opp, tar av skummet og tilsetter laurbærblad, en gulrot i store biter og en løk. La syde i 2-3 timer og sil ifra. Bland det med sjyen fra langpanna som kalkunen stekes i så har du ett godt utgangspunkt for saus.
Kraft fra kalkunskrog
Om du deler opp og beiner ut en hel kalkun (les om partering av kalkun) så koker du kraft på skrog og bein, evt. skinn og «stjerten». Prøv å «knuse» skroget så mye som mulig, jo «flatere» du får det jo mindre vann trenger du å bruke for å dekke og jo sterkere blir kraften. Skyll av beinrestene og vask av blod. Brun det i en langpanne. 210 grader 45 minutter f.eks. Ha det i ei gryte, kok opp, skum av, tilsett grønnsaker som løk, gulrot, kålrot, hvitløk, chilli eller hva du har og føler passer. Sett det i stekeovn på 95 grader i tre timer eller la det stå å syde på nederste trinn på platetoppen også i tre timer. Sil av «rasket» smak på kraften og kok evt. inn.
Kraft på skroget av stekt kalkun
Om du har servert hel kalkun så kan du få litt kraft ut av skroget før du kaster det. Prøv å brekke eller sage det opp slik at det får plass i en minst mulig gryte. Ha på vann og kok i halvannen time. Du får ikke mye smak utav det, men det er i det minste bedre å bruke denne kraften enn å bare bruke vann i suppa eller sausen.
Kyllingkraft, kraft av kylling
Det er «råflott», men det går fint å koke kraft på hel kylling. Del den opp i biter, ha den i en gryte sammen med grønnsaker (gulrot, løk, selleri, evt. «asiatiske» som sitrongress, chilli og ingefær) kok opp skum av og la det stå å syde på laveste trinn i 2-3 timer (evt. i stekeovn på 95 grader). Sil av og kok inn til det halve.
Det som imidlertid er smartere (økonomisk og faktisk også smaksmessig) er å koke kraft på kyllinglår eller kyllingvinger. Er du heldig får du en eske med 2,5 kg. kyllingvinger uten krydder for godt under en hundrelapp og det blir mye god kraft av det. Samme fremgangsmåte som over, tilsett grønnsaker, syde i 2-3 timer, sil fra og kok inn. Jeg pleier å bruke kyllingvingene som snacks etterpå. «Masser» dem med en peppersaus og la dem steke i 10-12 minutter på 220 grader i stekeovnen slik at de blir sprø.
Kraft på skrog av kylling
Har du kjøpt en hel kylling og skåret ut bryst og lår, kan du selvsagt koke kraft på det som blir igjen. Ettpar timer sammen med grønnsaker så har du en skvett til saus eller suppe.
Ett tips om du koker mye kraft, d.v.s. reduserer mye kraft. Da får du mye damp i lufta og det kan bli ett problem for inneklimaet, og om du koker med gass som også inneholder mye fuktighet, er sjansen enda større for at problemer etterhvert dukker opp. Du får en «dings» som kjapt måler luftfuktigheten på kjøkkenet for under en 50-lapp, som denne (sponset) . Denne sender dataene til mobilen og er litt mer avansert men heller ikke avkrekkende dyr.
Dersom du finner ut at luftfuktigheten er for høy vil jeg anbefale en avfukter som du f.eks. finner her. En investering på 1000 til 5000,- er billig forsikring mot mugg og andre problemer som høy luftfuktighet kan dra med seg. Les også artikkelen «Trenger jeg avfukter«
Tilbaketråkk: Marinade til biff, okse, marinere storfe surstek rødvinsmarinade til oksekjøtt
Tilbaketråkk: Partere kalkun, beine ut, deling oppdeling i kalkunlår, kalkunbryst og vinger